Vil gi noe til barna p min drmmegrd

Jeg har over en lengre periode drmt om et lite smbruk hvor jeg blant annet kan ha en planteskole for barn.

Jeg brenner veldig for gi barnehagebarn og skolebarn opplring i grnnsaksdyrking. Jeg ser ogs viktigheten av at de lrer hvilke planter som er giftige, hva man kan bruke av urter, og det vi har kalt for ugress som vokser rett utenfor stuedren vr.

Hver gang jeg er ute og jobber p prosjekter stopper alltid barn som er p tur med barnehagen eller skolen. De er alltid nyskjerrig p hva jeg holder p med. Jeg tar meg da alltid tid til fortelle hva jeg planter, og hvorfor. De er alltid opptatt av om det blir fint og om de kan spise det. Det som alltid gr igjen er at de ogs vil hjelpe til.

Forrige uke da jeg plantet lk i et borettslag fikk de lov til sette ned noen krokuser. Da ble de kjempe glad og gikk de syngende bortover gaten.

P denne drmmegrden kan barnehagebarna ogs f plante sitt eget frukttre som de og andre barn som gr i barnehagen etter de kan hste frukter fra. Da lrer de ogs hvordan man skal beskjre og gjdsle trrne. Jeg tror p at de blir glad av lre om hva vi kan f ut av jorda og hvordan det hele henger sammen. De er jo utrolig nyskjerrig i dette stadiet i livet. Derfor ser jeg p det som veldig viktig gi de sunne og viktig lrdom p dette tidspunktet i livet. Noe av dette hadde jeg med i plan over Alms grd som kommunen etterspurte for ett par r siden. Hper sane historielag og sane hagelag nsker g videre med dette. Min jobb der sluttet etter at ideen ble skrevet og samarbeidspartene fant hverandre.



Planteskole for barna

Frste ret i huset vrt var min snn 4 r og da lagde jeg en liten hageflekk hvor barnehagebarna kunne dyrke grnnsaker. Her viser de stolt frem det de klarte dyrke frem. Det var ett fantastisk herlig yeblikk. Link til innleggene ligger nederst p siden.

Kontaktet skolesjefen Da jeg var i planleggingsfasen med Christinegaard hovedgaard kontaktet jeg skolesjefen i Bergen for lufte ideen min. Vi diskuterte viktigheten av dette og om det var mulighet for f det inn i undervisningen i skolen. Han hadde selv gtt i skolehage da han var liten, s han s viktigheten av dette. Dessverre hrte jeg ikke noe mer fra de sentrumsnre skolene, s det prosjektet blir tatt videre til neste aktuelle grd. Det er selvsagt hvis det er noen som kontakter meg.

En grd hvor man kan utvikle seg

Nr barna blir 8-10 r kan de f en barneparsell. Omrdet p denne drmmegrden er laget slik at p det ene omrde er det ett lekeomrde, sm hytter som er laget av pil trr, og en liten klatrepark. Her kan barna bde plante og leke mens foreldrene steller i sin parsell. For i mitt hode s har barna dratt med foreldrene sine til bli opptatt av de grnne verdiene.


Hytte laget av pil

Sentrumsnrt er mest populrt Det hadde vrt en drm komme over en grd som er ganske sentrumsnr. Det er der jeg ser at behovet er strst. Der er det lange ker for f seg en parsell, men for eksempel p Ostery har vi en grd med mange ledige parseller. Tom Erik Johnsen som eier grden er like idealistisk som meg. Han syntes det er viktigere at jorda blir benyttet enn tjene penger p den.

Her kan du f enten en stor eller mindre parsell. Omrde er ideelt for frukttrr. Det er lunt og veldig solfylt og ligger ved sjen. Det ser rett og slett ut som mini Hardanger, og har alle de viktige elementene for fruktproduksjon. Det eneste minuset med dyrke frukt s nrme Bergen er at det ofte kan bli skurv (flekker) p frukten nr det regner mye nr treet er under blomstring. Er du interessert i ett stykke jord der br du g inn p Facebook gruppen Soltun grd og parsellag for registrere deg.

Artikler fra den gang da jeg laget en liten planteskole hjemme i hagen min:

Planteskole for barna

Innhsting for barnehagen

Har du en grd eller kjenner du noen som kanskje nsker selge, eller har du jord som du nsker lne ut? Da blir jeg veldig glad for hre fra deg. Bor du i andre deler av Norge kan du ogs ta kontakt. Jeg har hagevenner i hele landet. Det er alltid et hagelag i nrheten som kan vre interessert i hjelpe til p ett eller annet niv. Jeg kan nes p tlf. 9181 39 95

S tips fra en gartnerspire.

Dagene har blitt lengre og vrsolen har begynt varme.N er det p tide begynne s blomster og urter. Mange kjper ferdige urter og og blomster, men det er ikke vanskelig lykkes hvis du nsker gjre det selv. Det finnes mange produkter p markedet n som gjr det enklere lykkes, ogs for de som ikke har grnne fingre.

IMG_0178

Torvbriketter.Jeg syntes det er deilig ta i blomsterjorden, men det er ikke alle som er glad i det og da er disse torvbrikettene ett glimrende alternativ. Barn er begeistret for s i p denne mten. Du leger bare ett fr i midten av briketten. Nr du fyller p med vann vil torvbrikketrene utvide seg og fret vil havne godt inne i briketten. Det er viktig at du fyller vann i karet og ikke p brikettene for det er lett for at det lille fret spretter ut av briketten.
Blomsterpotter/ kar. Alt kan plantes i. Noen liker feks plante i melke- og eggekartonger, mens andre sverger til bruke mer profesjonelt utstyr. Jeg har i mange r plantet i blanke plastbokser og syntes det fungerer ganske greit.

IMG_0182
Denne har ett kar og en matte som holder plantene fuktig.

Hvordan gr man fram.

  • Kjp kvalitetsjordsom er beregnet p s i for oppn en rask og fin rot dannelse.
  • Trykk forsiktigned jorden fr du planter. Frene trenger ha god kontakt med jorda for f gode vekstvilkr.
    Vr forsiktig med vanne med en hard strle for da presser du gjerne fret lengre ned i potten. Sm skjre planter kan ogs f skader p bde rtter og stengel ved for hard strle. Jeg vanner fr sing, og senere vanner jeg med en sprute flaske.
  • Sett potterog kar p varmematte eller p badegulvet til de begynner spire. P dette tidspunktet er det ikke krav om lys, bare varme. Spiringen skjer fort s du br se til de hver dag.
  • Hold p fuktigheten.Dekk alltid over jorda med gjennomsiktig plast til frene har begynt spire. Dette er for holde p fuktigheten i planta. Det blir veldig fuktig under plasten.
  • Dugg.Det danner seg ofte dugg inni minidrivhus og under plasten. Blir stengelen (blomsten ) utsatt for vannperler kan vrsolen svi den og den fr da brune flekker/ hull i bladene. Har det blitt dannet blomsteranlegg p planta blir den lett utsatt for grskimmel inni knoppen. Det kan ogs lett forekomme soppdannelser.
    Senker du derimot temperaturen noen grader fr du ikke s mye kondens i drivhuset. Nr frene str varmt under spiring slipper jeg ut kondensen ved lfte opp lokket eller plasten for slippe ut dugg og da renner vanndrpene ned igjen til jorda.

IMG_0187

  • Sett de kjlig.Nr det begynner komme opp en stengel fra jorda br de stilles lyst og kaldt. Perfekt temperatur for plantene er 15-16 grader. Str de for varmt blir de tynne og lange p dette tidspunktet. Str de kaldere blir de lubne og fine. En plante som er tynn og skjr er mye mindre motstandsdyktig mot sykdommer og angrep fra skadedyr.
  • Lys. Sommerplanter er det vi kaller langdagsplanter. De trenger litte svn og vil ha lys i 16-18 timer i dgnet. Vi m derfor tilfre vekstlys.

IMG_0186

  • Hviletid.Det er derimot viktig at ikke vekstlyset str p hele dgnet. Blomstene er ikke s ulike som oss mennesker. Porene vre pner seg om natten som gjr at vi svetter. Blomstenes cellending er ikke s ulik vr form av svette. De slipper ut karbondioksid og vann. Fr de ikke det mrkt om natten slik at denne prosessen starter kommer de ikke i denne fasen, og blomstens levetid forkortes betraktelig.
  • Luft.Blomstene vkner tidlig og begynner strekke p seg mellom klokken 05 og 08. Det er i denne perioden de vokser mest. P gartneriene setter de derfor ned temperaturen mot 10 grader i dette tidspunktet for slippe bruke veksthemmende middel p plantene. Vi andre kan lufte litt nr vi vkner. Frisk tilgang p oksygen gir sterke og lubne planter.
  • Prikling. Det er n kanskje tett i tett med blomster/urter i plantekaret ditt, og alle n trenger alle litt plass rundt seg for utvikle seg. Nr stengelen har ftt 4 blader har rttene utviklet seg spass at blomsten kan tle bli flyttet p.
  • IMG_0229
  • Gjdsling.Sm rtter kan brennes av gjdsel s du br ikke gjdsle fr de har kommet i ungdomsfasen.
  • Tilvenning.Nr det ikke er fare for nattefrost kan plantene gradvis tilvennes det livet som forventer dem. Det kan vre varmt om dagen og veldig kaldt om natten. Jeg brer over de med ett laken eller vekstduk om natten, men planter du de i potter kan du gjerne sette de inn i gangen.

Velger du dyrke kologisk er det ekstra viktig at du gir plantene dine en riktig start p livet. De er ofte mindre motstandsdyktige mot skadedyr.

Slik steller du juleblomstene

N str julen for dren og de aller fleste tar seg en tur til blomsterbutikken for f juleblomstene i hus.Hva br vi tenke p fr vi kjper plantene? Og hvordan vi br steller vi med de forskjellige juleblomstene er sprsmlene jeg fr n om dagen. Jeg har ikke noen problem med gjenta meg selv nr det gjelder blomster rd, men det er lettere referere til ett innlegg.

Felles for alle disse blomstene

  • De vil ha lunket vann fra undersiden.
  • Etelengass utskilles av frukt som ligger i romtemperatur.Etelengassen fremskynderaldringsprosessen til juleblomstene. De vil derfor visne fortere ned hvis den str i nrheten av frukt.

Julestjerne

I 1960 kom julestjernene for fult her til lands, og hvert rblir det solgt omlag 5 millioner julestjerner. Selv om salgstallene er hye, er det kun 3 julestjerne produsenter i Hordaland. Det har vrt mange utforinger ved julestjerneproduksjonen gjennom disse rene. Husker du den store, populre julestjernen (Anette Hegg) som kom mot slutten av 60 ra? Den var stor som en liten busk, og hadde mange sm stjerner. Den og mange andre julestjerne sorter ble tatt bort av markedet for de var ikke s resistent mot sykdom.

#jmoderne julestjerne

Utfordringer ved julestjernene.

  • Ekstremt var for trekk og kulde.Husk at varmepumper ogs kan gi trekk til blomstene.
  • Hermygglarver er julestjernens verste fiende. De er 2 mm, oggr inn i rttene til planta. Her spiser seg innover i stilkene. Hermygglarven flger ofte med fra produsenten, og legger egg i fuktige potter.
  • Veksthus mellus er sm lyse mll som legger egg p undersiden av bladene.
  • Julestjernen trenger ikke s mye vann som juleglede og Azalia, s pass p at den ikke trekke opp for mye vann.
  • Et godt rd er ikke kjpe julestjerne p matvarebutikken. De str som regel ved utgangsdren og da har skaden skjedd fr du fr den i hus. F den pakket inn i papir i blomsterbutikken. Papiret holder ikke kulden ute s lenge, s det svarer seg ha en varm bil. Ikke la blomstene st i en kald bil. Selv prver jeg kjpe juleblomstene p en mildvrsdag for vre sikker p f de hjem i god behold.

Allergi mor julestjerne?Mange tror at de ikke kan ha julestjerner fordi de er allergisk mot dem. Det er bde riktig og galt. Julestjerne kan du ha, men er du allergisk m knipe av knoppene p dem. Du kan be dem i butikken om ta dem av for deg hvis du ikke vil gjre det selv. Husk ta p deg hansker.

Amaryllis

juleblomster 007

juleblomster 007

  • Styre blomstringen. Setter du de i et lyst kjlig rom vil blomstringsprosessen utsettes. Nr du vil at den skal vokse og komme i blomst, setter du den lyst og varmt.
  • Amaryllisen str i blomst krever den ikke s mye vann, som nr den str i full blomst. Unng helle vann direkte p lken, for da vil den rtne.
  • Etter avblomstring kan blomsten visne ned slik at nringen kommer tilbake til lken. Slik kan den plantes igjen til neste r.
  • #tape p amaryllis #amarilus
  • Blomsten brekkes ofte nr den har sttt i blomst en stund.
  • Sett den da i en vase. Stilken deler seg omtrent som en hanefot. For unng dette kan du ta litt tape rundt stilken, ca 3 cm. over stilkens ende. Tape triksetkan ogs brukes tiltulipaner.

Svibler:

Her fr du veldig mye blomst for en liten penge. De er fin i dekorasjoner og lukter godt.

Mye god julemat frer som regel gjestene til toalettet. En svibel i en liten potte p gjestetoalettet fyller rommet med deilig blomsterduft. Noen er dessverre allergisk mot Svibler. Den er giftig spise p lik linje med de fleste andre juleplantene.

#juleblomster

  • Visner den ned kan du plante den igjen til neste r.IMG_4460

Julerose.th

  • Juleroser er en blomst som trives best utendrs. De siste rene har hvite juleroser blitt tatt inn i mange norske hjem. Denne blomsten er ikke i sitt rette element i en varm stue over lenger tid. Det anbefales sette den kjlig om natten og nr du ikke er hjemme. Dette er for forlenge levetiden.
  • Mange tror at juleroser kan plantes ut nr man kjper de p vinteren, men det tler de ikke. De kan plantes ut nr det lir mot vr. Dette kan du gjre selv om blomsten visner ned. Nr dette skjer m du ikke glemme vanne den. Gi den gjerne litt gjdsel nr du setter den ut, slik at den vkner opp til ett nytt liv i sitt rette element.

Azalea

Azalea finnes i flere farger. Lilla er populrti adventstiden, og rdeblir mest solgtnr det nrmer seg jul.

Denne blomsten krever litt omsorg og kjrlighet. Fr den det s fr du glede av den lenge. Trker den ut s visner den fort. Sett hele potten i vann til jorden er god og fuktig. Til vren kan du plante den ut.

Juleglede
Denne blomsten forbindes med gamle damer, men det er i ferd med snu. Denne blomsten liker gjevn vanning, men liker ikke vre for fuktig over tid.

Julekaktus.Den heter julekaktus og skal ogs vannes som en kaktus. La den trke ut mellom hver ga41384d5069ng den fr vann. En perfekt plante for de som ikke alltid husker stelle blomstene sine.

Tegn p en allergiske reaksjon:

  • Eksem
  • Rennende nese
  • Hoste
  • Sviende yne
  • Astmasymptomer

Du kan flge meg videre p HagebloggereN.no.

nsker deg en riktig god jul.

Slik holder du fluer og klegg unna tomten din.

Vi vestlendingerhar til en forandring hatt en varm og trr vr og sommer.
Problemet med mygg og fluer er ikke s stort p vestlandet som tidligere r. Nr vren og sommeren er s trr som i r, vil antallet mygg og fluer minke betraktelig.

Mygglegger egg i vann, og er det ikke noen dammer legge eggene i vil de f ett problem.
Det skal derimot ikke mer enn en regnbye og en gjenglemt btte i hagen til for at de skal formere seg. Selv tmte jeg en btte i gr som det var flere hundre sm mygglarver som svmte rundt.

FluerEn varm vinter og pflgende vt vr og sommer vil gjre at fluene fr gode vektvilkr.
stlendingene beklager seg over at de er invadert av fluer i r. Jeg vil derfor dele ett gammelt kjerringrd med dere som holder alle flygende insekter unna.

Kjerringrd mot fluer og klegg.IMG_3756


Fyll en gjennomsiktig plastpose med vann og heng den opp i nrheten av ett vindu.


Det er lurt bruke en frysepose for den er kraftigere og ikke sprekker s lett.
Posene kan henges opp bde ute og innendrs der behovet er tilstede.

Har du kun problem med fluer innendrs?Da kan du enten henge opp en pose med vann eller sette en tomatplante i vinduet. Blant oss blomstervenner sies det at fluene liker ikke lukten av tomatplanter.

nsker deg fortsatt en fin sommer.
Klem fra Elisabeth

http://hagebloggeren.no/2014/07/29/slik-holder-du-fluer-og-klegg-unna/

Urter og grnnsaker p liten plass.

Mange gr med en drm om ha en liten urtehage.Man trenger ikke stor plass for plante urter.
 De fleste urter og grnnsaker kan plantes i potter og pallekarmer.

Mange blader skriver at du kan dyrke poteter i sm potter p terrassen. Ja du kan det, men da planter du hovedsaklig for at du vil se potetplanten i blomst og ikke for f poteter. Det blir dessverre ikke s stor avling som hvis de har god, dyp jord som de kan boltre seg i. Grunnen til dette er at potetene trenger god plass for utvikle poteter. De kan ogs vokse ganske langt fra morplanten.

Pallekarmer.De siste 5 rene har det blitt utrolig populrt plante i pallekarmer. For noen r siden ga bedrifter villig bort pallekarmer. Da jeg den gang spurte pent om jeg kunne f kjpe noen undret de seg over at jeg i det hele tatt ville ha de. N er det 50 kr. i pant p pallekarmene, s de de gir de ikke bort s lett lengre.

Alt du dyrker vil ha god jord. Ett tips er tilsette litt sand i jorden. Det gir bedre vekstvilkr for plantene dine. De er ikke bare kravstore til jorden, men ogs p mengden jord. Grnnsaker vil ha gjdsel og mye jord.
S to pallekarmer opp hverandre gir bedre avling.
Urter derimot er ofte fornyd med mindre jord. En karm kan vre nok for de.
Husk at gjdsel kan ?brenne? til sm plantene. Pass derfor p at gjdselen ikke kommer for nrt inn mot rttene.

Er grunnarbeidet gjort ordentlig kan du forhindre at blomster og grnnsaker trker ut.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hrt folk si at de ikke kan ha blomster eller grnnsaker i hagen for de reiser bort om sommeren. Gjr du riktig grunnarbeid fr du planter, vil jorden i pallekarmene og pottene holde seg fuktig lengre.
Bytt ut lecakulene med ett ca 2 cm sandlag. Lecakuler gir god drenering, men vannet renner gjennom og fuktigheten blir ikke bevart i potten. Sand derimot holder mye bedre p fuktigheten, og slipper kun ut overskuddet med vann. Det kan vre lurt bruke den typen sand som ikke maurene liker hvis du er plaget med maur da.

Gjr det vanskelig for Skogbrunsneglen finne frem til godsakene.

Setter du pallekarmene rett p bakken vil du garantert f besk av denne brune sleipe skapningen. Ved sette pallekarmene p stein eller grus kan du begrense, og i beste fall stenge ute Skogbrunsneglen.
Jeg valgte ett trt solfylt omrde i hagen hvor det tidligere har vrt lite snegler. Noen velger legge hnsenetting i bunn for det er ubehagelig for sneglene bevege seg gjennom.
Jeg brukte en tykk duk som jeg kjpte hos Steinsenteret.

Det er ogs viktig behandle treverket p pallekarmene. Nr treverk med kvist i blir trt, faller kvisten ut og det blir ett hull som igjen kan fre sneglen rett inn til godtebutikken. Det skal vi ikke ha noe av.

Noen setter pallekarmene opp europaller for f de litt opp av jorden. Det er ogs veldig lurt, men husk da ha en veksduk eller annen duk i bunn.

Fr du sr.

For f best resultat ved sing er det en stor fordel klappe fint over jorden fr du legger ned frene. Dette er for at alle frene skal f en lik start p sitt blomstrende liv. Les p pakken hvor mye s-jord du skal legge over.
Etter at frene er sdd eller plantene satt i jorden legger du ca en cm sm singel over jorden. Singel i bed er temmelig genialt,. Det gir varme ti blomstene hvis de trenger det, og beskytter stauder mot kulde . Varme rundt blomstene gir gode vekstvilkr.

Samplanting

Planter er litt som oss mennesker. Noen fr frem det gode i hverandre og bidrar til vekst, mens andre gjr livet surt og gnager litt p hverandre. Jeg har tatt for meg noen av de mest populre grnnsakene og deres hjelpere.

  • Tomatplantens hjelpere er agurkurt, basilikum, gresslk, kamille, mynte, rosmarin, lavendel og salvie.
  • Gulrotens hjelpere er Targets, salvie, gresslk, dill,
  • Bnner av alle slag: Ringblomst, hvitlk, agurkurt,
  • Druens hjelpere er Agurkurt, basilikum, gresslk, isop og salvie.

Selvvanntingsystem.Det installere ett selv-vanningssystem virker ofte for vanskelig og innviklende f til.
Det trenger ikke vre kostbart eller innviklet.
En gammel hageslange kan brukes. Du legger den rundt keren eller bedet ditt. Stikker deretter sm hull der du vil at vannet skal renne ut. Du m selvsagt ha endestykket med stopper p enden slik at vannet holder seg inni slangen.
Det gamle knepet om sette en full vannflasker opp ned i en blomsterpottene fungerer ogs.

Flg ogs den andre bloggen min:http://hagebloggeren.no

rets hagetrender.

Hagemessen i Lillestrm ble nylig arrangert .

Det var stor konkurranse om ha de fineste blomsterstandene. rets blomstertrender kommer tydelig frem p slike messer.

Det som gikk igjen p messen var sitron- appelsin trr, pil trr i alle former og fasonger, og planter som du ikke pleier se i butikkene. Prisene p blomstene var ikke noe billigere enn i butikkene, men folk kjpte som om de aldri hadde sett blomster fr. Forstr de godt jeg for det hadde jeg selv gjort hvis jeg ikke tok fly.

Pergolaer og portaler var se p alle blomsterstandene.

P denne standen til ett dansk firma solgte de kjempe mange pil trr i alle former og fasonger. Han hadde tatt med seg 100 bunter med pil uten rot og etter at messen hadde vrt pen i 2 timer hadde han bare 7 bunter a 100 stykker igjen. Han smilte fra ret til ret da han fortalte det.

Ting som ser rustent ut preger fremdeles motebilde.

Tommy Tnsberg har tidligere vrt redaktr i Norsk hagetidend driver n Garden Living som selger det man trenger og ikke trenger til hagen. Kenneth og Tommy ble begge rdmosen i kinnene etter at messen hadde vrt pen halvannen time. De ble nesten utsolgt etter frste dagen.

Tommy Tnsberg fr s vidt ett lite pusterom mellom kundene. Jeg fikk kjpt to eksemplar av den siste boken deres som heter Spiselig p liten plass. Pske krimen er byttet ut dette ret.

Uteromsin stand var nydelig. Jeg snakket en del med innehaveren og han fortalte at det var knall hard jobbing for f elt til p s kort tid. Det nye for ret er at det skal vre ryk i vannet sammen med lyset. Det var en utrolig tff effekt.

Hortensia og tulipaner plantet i en nydelig form. Man kan ikke annet enn bli glad av se slike nydelige blomster.

Fossefall i begge ender av karpedammen. De hadde holdt lenge for f laget bordet som vannet renner p helt innerst. Jeg var ndt til sprre om det var Darren Saines som hadde laget denne hagen. Ikke bare for at jeg traff han foran standen, men fordi den var s utrolig nydelig. Innehaveren var ogs veldig hyggelig, og veldig rimelig nr det gjelder tegne hager.

En litt mer tradisjonell beplantning for oss fra vestlandet . Rododendronbuskene trives veldig godt her.

Gult er alltid populrt n som det snart er pske.

Brekraftig uteromhar gjenbruk som motto. Alt kan brukes til noe hvis du er litt kreativ sa kvinnen p standen. Jeg er helt enig med henne i dette. Se bare hva de har ftt til her.
Veldig kreative blomsterbed

Gamle bildekk kan du sette opp hverandre og hvis du vil lage deg en kompostbinge. De ble fine da de ble malt i friske farger.

Liggende pallekarmer kan fint brukes til plante grnnsaker i.
De kan ogs brukes til skjerme av ett uterom.

Hper du fikk litt inspirasjon og ideer for hagen. Jeg syntes det er veldig hyggelig dra p slike arrangementer. Det er kjekt treffe nye og gamle hagevenner. Knytte kontakter og f gode tips og rd som man tar med seg videre.
nsker deg en kjempe fin dag.
Elisabeth

Overraskende resultat etter s test.

Test om hva som er best si.

Solen varmer, fuglene kvitter og vinterjakkene er pakket bortfor denne gangen.For meg er denne tiden den aller beste. Alle vinduskarmer blir fylt med potter som spirer og gror.

DSC_0045For andre ser det gjerne ikkes pent ut, men for meg er det helt fantastisk. For en lykke det er produsere sine egne planter helt fra bunnen av. Hyggelig er det ogs kunne gi en plante eller tre til en god venn eller nabo.

Test av planteutstyr.

Jeg ble forespurt av Nelson Garden om prve ut deres nyeste patent Rootmaster, og det har jeg n gjort. Jeg plantet to typer blomster for se hvilke blomster som har best utbytte av denne nye patenten.

Klokkeranke 200-400 cm

Klokkeranke 200-400 cm

Rootmaster fra Nelson garden

Rootmaster fra Nelson garden

Jeg plantet stemor som ikke har s mye rotsystem og Klokkeranke som blir oppimot 4oo cm og har ett kraftigere rotsystem. Det var tydelig se at Klokkeranken trivdes veldig godt i Rootmasteren, mens Stemorsplantene ikke hadde samme effekt. Stemorsblomstene likte seg aller best i plastboksene som tidligere har vrt sm godt i.#Planteutstyr

Skal du plante for eksempel klatreblomster, erteblomster eller solsikker vil jeg anbefale Rootmasteren. Hvis du skal plante mindre blomster, er mini drivhuset med jord briketter en renslig og enkel mte plante p. Ungene elsker plante i disse. Det er s gy se hvordan brikettene utvider seg og frene liksom forsvinner ned i midten nr de fr vann.

Noen sverger til plante i sm potter.Grunnen til dette er at sm potter holder jorden varere enn store potter.

Jeg forskte meg ogs p dette denne gangen, ogs med stemorsplanter. Jeg brukte samme s jorden og plantet de akkurat p samme tid. Resultatet var at de ble tre ganger s store i plastboksen.

Lokket bidrar til holde p fuktigheten og gir en drivhus effekt.

Merking av blomstene.For ha noen lunde kontroll p hva jeg har plantet, t#best  plante iaper jeg rett og slett hele planteposen p esken. Nr jeg planter s mange sorter blomster er det rett og slett umulig huske navn, hyde og farge p de alle.

N var det p tide potte om (prikle) smplantene mine. Det er virkelig forskjell p kvaliteten p de frene. Jeg m si at spireprosenten p frene fra Nelson er bortimot 100%. Tidligere r har jeg handlet fra en svenser Impecta.se. Litt billigere er frene, men det hjelper ikke stort nr spireprosenten er bortimot 50%.

BildeDet er her det lett g surr p hvilke planter som er hvem.

Merking av hver potte driver ikke jeg med her. Jeg sorterer de etter farge-kombinsjon og hyde, og setter bare de blomstene som skal i samme bed i samme kasse. S to av disse kassene skal i det store bedet p hytten.#Plantetips

Disse kassene ble plassert under takvinduet p soverommet, og her skal de f st til de skal plantes ut om en mneds tid. N er det tid for-utvikle purre og brokkoli s det str p dagens program.

HagebloggereN.no , som er min nye blogg har en Facebook side. Her kan du kan du flge innleggene videre hvis du vil. Hper se deg der. Jeg nsker deg en riktig fin vrdag. Klem fra Elisabeth

17.01.2014

Tanker og ideer rundt engrnnsaksker

Kulden er her, men om bare 43 dager er det rets frste vrdag. La oss hpe at det gr raskt, for jeg har s mye som jeg vil gjre i hagen. En ting er sikkert og det er at jeg m lage en strre grnnsksker.

Stort utvalg av fr

Stort utvalg av fr

Jeg var nemlig nede hos Nelson Garden for plukke ut noen blomster og grnnsaksfr. Jeg prvde begrense meg, men det er ikke s innmari lett nr utvalget er like stort som plante lysten. Da salgsjefen sa at det var bare til forsyne seg, flte jeg meg som en liten unge som hadde vunnet alle bamsene p verste hylle p tivoliet. For en lykke.

<a class=#Grnnsaksfr" width="300" height="224" />

#Grnnsaksfr

Som du forstr, s m jeg utvide keren min, for dette ble litt i overkant mange fr. Siden jeg er p hytten mesteparten av sommeren m jeg plante grnnsaker som ikke trenger s mye omsorg og stell i ferietiden. Derfor falt valget mitt p purre, lk, persillerot, rdbeter, brokkoli og gulrtter.

Sitrongress, reddikker, paprika, chilli og tomater og urter m f plass p hytten. Jeg m nok f til lage meg ett nytt plantested der ogs. det blir trolig i ett par pallekarmer. Det er veldig enkelt og greit.

P planteskole som liten. Jeg er den eneste i huset som spiser rdbeter, men det ga meg slike gode minner fra barndommen. Da jeg gikk p barneskolen fikk jeg vre med p en planteskole i regi av skolen. Jeg glemmer aldri hvor stolt jeg var den dagen jeg kom hjem med rdbeter som jeg hadde sdd selv.

Jeg tror det er viktig for bde store og sm vre i kontakt med jorda. Visste du at vi utskilder lykkehormoner (endorfiner) nr vi tar i jorda?

#Barnas planteskole

Hadde jeg kommet over ett lite grdsbruk som var egnet til denne type virksomhet , hadde det vrt en stor glede for meg kunne viderefre denne gleden til barna. Da min snn gikk i banehagen hadde jeg laget en liten ker hvor de fikk plante gulrtter. Det er ett av de beste minnenne jeg har fra de rene min snn gikk i barnehagen. Noen steder ble det sdd altfor tett, og gulrttene ble kjempe sm. Det gjorde ingenting for barna. De syntes faktisk at det var ekstra stas med de sm.

En venninne av meg som var dypt deprimert i en periode sa noe som jeg tror er bde riktig og viktig: Jeg tror at alle vi mennesker er ndt til produsere noe eget for bli lykkelig. Du dyrker frem bde blomster og grnnsaker Elisabeth, og se hvor lykkelig det har gjort deg. Det er helt sant. Jeg vil pst at det ikke bare har gjort meg til ett sunnere -, men ogs til ett bedre menneske.

Du trenger ikke stor plass for dyrke noen grnnsaker, og det krever heller ikke s mye av deg. I alle plantesentre vil du f god hjelp og veiledning. Og husk at det ikke er flaut sprre. I hagemiljet er det ett stort pluss vre helt grnn.

HagebloggereN.no ? Tips om hagestell

nsker deg en fin helg.

Ad Options

Slik blir en plastboks blir til ett vinterdrivhus.

N som vinteren har kommet for fult er det tid for s utendrs. Jeg kunne skrevet en smrbrdliste til deg om hvilke fr som trenger kuldebehandling, men jeg vil gi deg en enkel huskeregel istedenfor.

Stauder er flerrige blomster og er derfor vant til kulden. De sr ogs seg selv. Stort sett alle staudefr vil ha og tler kuldebehandling.

Denne vinteren planter planter jeg kun ut Lavendel og Kokardblomst fra Nelson Garden. Hvis ikke kulden vedvarer 3-4 uker br blomsterpotten med Lavendel fr st i kjleskapet de resterende ukene.

Lag minidrivhus av plastbokser.

Planter du fr direkte i bedene p hsten og vinteren er det stor fare for at regnet skyller de bort fra vokseplassen eller at fuglene spiser dem. Derfor er det lurt dekke frene til.

Du trenger ikke kjpe dyre plantekasser (mini drivhus) for f s planter. Du kan enkelt lage minidrivhus ved plante i gjennomsiktige plastbokser. TIl dette bruker jeg plastbokser med lokk. Slike kan du f i hvilken som helst butikk som har gotteri i ls vekt. Boksene hoper seg som regel opp p lageret, s butikkene gir de gladelig bort.

Dette er veldig enkelt, kan gjres p kjkkenbordet, lager ikke mye sl og krever ikke noe stell fr langt utp forsommeren.

  • Frst m du srge for ha fr og jord. Sjord som er tilfrt sand er uten tvil det beste.
  • Plastboksene m vaskes godt fr du starter.
  • Sett deg til rette med fr, jord, litt vann og bokser.
    Jeg fyller en boks med cirka 1 liter s ? eller kaktus jord. Sm steiner, kvister eller lecakuler er lurt ha i bunn for drenering.
    Jeg legger noen lecakuler i knestrmper til smpotter og strmpebukser nr jeg har strre potter. Da kan jeg bruke de om og om igjen. Det hjelper ogs p hvis du legger ett lag med fuktig trkepapir i bunn.
  • Fukt jorda. Om plantejorda ikke er altfor fuktig trenger du cirka 2 desiliter vann som du blander inn. Er plantejorda veldig fuktig fra fr s m du bruke mindre vann. Noen ganger ligger jordsekkene ute hos forhandler, og da kan det bli sm hull i plastikken, slik at de blir veldig r. Poenget er at jorden du skal s i m vre akkurat passe fuktig. Blir det for mye vann i jorda s rtner frene.
  • Nr jorda i plastboksen er jevnet ut s sr du forsiktig. Om frene er veldig sm skal de omtrent ikke ha noe jord dekke. Strre fr skal ha litt jord eller eller annet dekke over seg.
  • Klapp gjerne forsiktig over frene. Du kan ogs dekke over med litt sand eller vermiculite. Sistnevnte ser ut som noe slags trefiber som trekker til seg noe av overskuddet av fuktigheten fra jorda. Dermed forhindrer det at det rtner. Dette er f kjpt p hagesentrene.
  • Merk plantene, for ellers gr er det fort gjort glemme hva som er hva nr vren kommer. Plast pinner er f kjpt, men du kan ogs lage merkelapper selv ved klippe opp rmme eller yougurtbegre.

    Her har jeg laget merkelapper av et cream frech-beger.
    Du kan skrive med vannfast tusj eller grblyant og forsegler merkelappen med klar tape. Det blir fuktig inne i boksen og uten forseglingen kan skriften bli uleselig.

  • Lokket settes s p. N er dette et helt tett, og skal f st i fred i hagen noen mneder.
  • Nr de s begynner spire p vrparten m de ses til. Vrsola er sterk og kan fort trke ut jorda eller svi bladene.
  • Nr de har vokst noen cm er det tid for prekivering. Forsiktig skal de settes i egne sm potter, eller direkte ut p vokseplassen. De br da behandles med forsiktighet, akkurat som sm babyer. De er veldig skjre og knekker hvis du drar de etter stilken, s forsk ta dem under roten.

Bakerst i hagen fr de morgensolen, men str i skygge resten av dagen. Her str ved siden av pskelijer og andre vrlker.
I fjor var det en kald og trr vinter og mange blomster gikk tapt. Ved plante p denne mten klarte de seg.

Dette plantet jeg i fjor vinter. Bilde tatt i mars da jeg for frste gang lftet opp lokket.

Nr du planter selv kan bli veldig mange smplanter. Populrt ha med p plantebytte i hagelaget eller bare gi bort til venner.


En jul med julestjerner i gatene.

Denne julen feiret vi i Spania hos min stesnn. Han flyttet ned til Spanias srkyst i fjor sommer.

En jul uten nisser og annen julepynt mtte jeg klare. Etter ha sett langtidsvarselen for julen, var jeg glad for at vi byttet ut regn og stormer med sol og sandstender.

Julestjerner plantet overalt.ynene mine holdt nesten p sprette ut av hodet p meg da jeg s at de hadde pyntet byene langs srkysten med julestjerner. De er kjent for vre ekstremt var for trekk og vind. Vinterstormer har de virkelig i sydlige strk ogs. Bilde

Dette synet gjorde dagen min mye bedre. Det se slike oppsatser med planter oppover ggaten var ett syn i seg selv. Noe s enkelt, men likevel vakkert. Ett godt alternativ til juletre til neste r kanskje?

Sanking av eksotiske fr. Frste natten var det storm og krafig regnvr der ogs. Det passet meg utmerket, for det var mange modne fr hyt oppe i trrne, som var umulig for meg f tak i uten litt hjelp fra natur kreftene. Med det samme jeg vknet var det tid for oss g p frsankning. Spanjolene er veldig nye med holde parker og fortau rene, s her var det bare til komme seg fort i skoene.

Bilde

En stor veske med mange rom til fr er alltid lurt ha med seg nr man er p tur.

Bilde

Det ble fr fra forskjellige palmer og trr.

Bilde

2013-12-28 13.32.42Det hadde vrt fantastisk hvis jeg hadde klart dyrke frem dette treet. N var det bare noen f blomster igjen, men tenk s vakkert det er nr hele treet str i blomst.

Etter en regnfull natt luktet det deilig frisk blomsterduft. Jeg ble stende ta noen gode gode pust med magen. Dette hadde jeg virkelig savnet. Jeg flte meg nesten som en kalv som akkurat hadde blitt sluppet ut p beite for frste gang.

Bilde

Blomstene var i ferd med g i hvilemodus for vinteren, men noen var heldigvis i blomst enda.Bilde

Papegyeblomster er det mulig plante her til lands ogs. Disse lkene str p nskelisten min hos Nelson Garden.

Bilde

Marcel var jo som unger flest opptatt av appelsinene og sitronene som vokste langs veien. Han forstod fort hvorfor de fikk heng i fred, for de var temmelig sure.Bilde

Preben og Marcel p en benk i Marbella. Her hadde de pyntet strandpromenaden med julestjerner. Jeg m si at det var deilig tilbringe julen i varmere strk. N gleder jeg meg til planlegge plantingen for vren og sommeren. Neste uke skal jeg innom Nelson Garden for hente fr og lk katalogen. N gr det fort mot planting, s det er lurt forberede plantingen i god tid. Jeg har ikke s stor ker hjemme desverre, men jeg fr alltid plass til litt av det ene og det andre. Siden jeg er p hytten stort sett hele sommeren m jeg ha grnnsaker som ikke trenger s mye stell. Vanningen str heldigvis vrgudene for her p Vestlandet. N i januar skal jeg kose meg med skisse opp keren og tegne inn hva jeg nsker fylle den med. Kjenner at det begynner krible i hendene bare med tanken p begynne arbeidet.

HUSK AT JEG HAR FTT EGET DONEME. DU KAN FLGE MEG P: http://hagebloggeren.no/.

Kjenner at kiler litt i magen nr jeg tenker p vren

Denne helgen var det opprydding i hagen som stod p programmet. Iallefall helt til ryggen kollapset. Det er noe dritt bli halv gammel med skavanker.

Lv i hagen

Jeg fikk heldigvis raket litt lv og ugress i frukthagen. N som det begynner g mot minusgrader s slipper ugresset ogs lettere heldigvis. Krypfredlsen var heldigvis en av de som slapp lett taket i dag.

Mange sier at lvet skal ligge p bakken over vinteren for det er naturens egen mte beskytte seg mot frosten. Jeg for min liker ikke ha lv i hagen. Jeg har en del har vintergrnne bunndekkere som gravmyrt, forskjellige bergknapper og markjordbr.

nsker se det grnne. Nr snen begynner tine, og det nrmer seg vr, nsker jeg se det grnne. Ikke en haug med gammelt lv som minner meg om hst.

N begynner vintereplene bli modne.

Jeg er veldig glad for at de som planla denne hagen plantet eple trr som gir fukt bde i august og november. Det er godt f godene litt fordelt syntes jeg.

Disse eplene er litt hardere og er derfor bedre bruke som fuglemat i vinter. Jeg plukker alltid nedfallsfrukten, ligger den kaldt og trt. Fr jul fester jeg de p enn stl trd, for s henge opp i treet. #Epler som fuglemat

Dette morell treet ser da ut som ett frukt fat. Ikke for oss gjerne, men for smfuglene. Her koser de seg iallefall. Fuglene m jo f noe godt til jul de ogs.

Julegaveverksted fra hage til kjkken.

N p denne tiden har jeg litt bedre tid til utforske nye spennende oppskrifter. Det er alltid noe nytt jeg fr lyst til prve. Noe havner gjerne under juletrrne til venner og familie ogs. S venter du en gave fra meg s m du slutte lese bloggen min fremover for her blir det julegaveversted fra hage til kjkken.

Flg meg gjerne videre p den nye bloggen min som er linket under.

Klem fra Elisabeth

Jeg blir ikke borte,men m desverre slutte skrive.

Hei, jeg m si at det er veldig vanskelig holde seg unna dere her p Blogg.no. Jeg er inne ett par ganger om dagen for se hva dere bloggvenner skriver om. Jeg kjenner at det er vanskelig for meg ikke legge inn innlegg her, men akkurat n kan jeg ikke. Google motoren er vant til hageoghus adressen og hvis innleggene blir de samme tror google at Hagebloggeren.no er en drlig kopi. Da rangerer den meg langt bak og setter hagebloggeren i skammekroken for en god stund. Ikke lett komme ut av det hvis google har bestemt seg for at du er en dum blkopi. Det kan jeg ikke risikere n som jeg har tenkt satse for fult p dette. Jeg har ett ml og en forhpentligvis god plan for komme dit. Mye jobbing m til, men jeg vil, vil,vil.

De siste dagene har jeg skrevet om noen rtffe funkis fuglebur som du bare br g inn for se p. Dette er den ene.


Fuglemateren fra Nelson ser slik ut p dagtid, men nr mket siger p blir det helt forvandlet. Helt rtt er det.

Dagens innlegg er ett besk i en av Bergens fineste og kanskje gjenglemte parker.

Kommer du ikke inn p www.hagebloggeren.no s har jeg en side p facebook som ogs heter hagebloggeren.no. der ligger det en link.

Jeg hper virkelig at du fremdeles vil flge meg, for ellers kommer jeg til savne deg.

Stor klem fra Elisabeth

De vakreste tulipanene er n plantet.

I dag har jeg plantet 140 hst lker. Forrige uke var jeg p besk hos Nelson Garden for de ville gi vareprver til Hageselskapets seminar.

Da plantet jeg noen Anemoner og var egentlig fornyd med det.Bilde

S kom den snik flelsen som ofte kommer til oss som dyrker hagelivet. Det hadde jo vrt fint med noe mer i de bedene, bare noen f tulipaner i bakgrunnen kanskje...

Nelson er kjent for ha god kvalitet p produktene sine. Mens jeg tenkte p det s nermest poppet Nelson sin nettside opp av seg selv p ipaden, og da var det gjort.

Det var s utrolig mye velge mellom, men jeg klarte omsider bestemme meg.

Bilde

Det ble litt av hvert, men de tulipanene var utrolig lekre at jeg var ndt til ha de. N frst forstr jeg hvordan de har det de kvinnenne som bare M kjpe de skoene.

Bedet mtte definitivt utvides til det dobbelte, for f plass.

Jeg er veldig glad i vrblomster. Lilla,hvite og bl er nydelig en tidlig vr. S er det tulipan tid i mai. Det er ett syn for yet nr de str der , nesten majestetisk, tett i tett. Det setter meg umiddelbart i 17.mai stemning.

Skuffet over tulipaner fra Amsterdam.

Min mann var i Amsterdam for ett par r siden. Han overasket meg stort da han kom hjem med en brepose med tulipaner til meg. Det var sjeldne typer, bl, hvite med grnne striper og sorte. Jeg gledet hele vinteren til se disse fabelaktige tulipanene. Aldri har jeg vrt s skuffet i hele mitt blomstrende liv. Under 1/4 del kom opp, og alle var rde.

Ofte drlig kvalitet p tulipaner fra Holland.

En hagevenn av meg er fra Holland, og han sier at det aller beste er kjpe lker her hjemme. Grunnen til dette er at salg av tulipanlker ikke er sesongbetont i Holland slik som her. Det har blitt stor buisness, og lkene blir ofte plassert i solen for lokke turistene til handle. Da trker de fort ut og blir delagt.

Her hjemme selges lker fra september. Kvaliteten mellom forhandlerne er varierende, men det som er felles er at de ikke garanteret kvaliteten etter at lkene har lagt i butikken i 3 mnd (desember) Da forringes kvaliteten, og prisen blir derfor satt ned med 50-70%.

Lker er ferskvare s du fr det beste resultatet ved plante s tidlig som mulig.

Hva skal du se etter nr du kjper hstlker?

  • Her er strrelsen viktig for blomstringen. Jo strre lken er, jo bedre blir resultatet. Det finnes ogs store lker f kjpt i lsvekt. Dette tror jeg at vi vil se mer av i fremtiden, for det sies at det har blitt ganske s populrt i utlandet.
  • Kjp lk som ser fersk ut. Bilde
  • Trr lk deler seg ofte, og det er ikke ett godt tegn.
  • Har lken begynt spire viser det bare at den er fart i den, men den br ikke ha kommet for langt.

S var det bare til begynne plante.

Mange av Muscariene og Pskeliljene mine tlet ikke fjordrets kulde s de mtte erstattes.

Jeg ville ha det tradisjonelle,men likevel noe litt nytt. Valget falt da p hvite Narcissusser og Muscari.

Tulipanlkene fikk plass ved siden av hverandre i det andre bedet, med en liten busk som skildevegg mellom dem.

Jeg planter tulipanene med ca 5 cm mellomrom slik at de blir tett og fine. Jeg liker ikke blande for mange farger heller. Det blir ett lite uromoment for yet, og gir ikke den harmonien jeg er ute etter.



Det er veldig kjekt ha noe nytt glede seg til nr vren kommer. Jeg har den nye terrassen min, og foran den disse vakre vrblomstene. Kan kjenne allerede n at jeg begynner glede meg. N er det bare til vente og la naturen gjre resten av jobben.

Klem fra Elisabeth

PS! Flg meg gjerne p Hagebloggeren.no

N flagger jeg ut.

Det er med veldig blandete flelser jeg sier at jeg snart "flagger ut" fra Blogg.no.Jeg vil ikke slutte blogge, men jeg kommer til konsentrere meg om mitt eget doneme som nettopp har ftt opp og g.

www.Hagebloggeren.no er mitt nye donemenavn.

Jeg har egentlig tenkt p prve tjene noen penger rundt bloggingen min over lengre tid, men har ikke flt at jeg har vrt moden nok som blogger. Det er ganske skummelt g fra ett nettsamfunn til vre helt alene i den store verden fulle av nettsteder som sloss om akkurat det samme, nemlig leserne.

Det er noen av dere jeg virkelig kommer til savne den daglige kontakten med.

Da jeg for noen mneder siden kom over at navnet hagebloggeren.no var ledig var jeg ndt til gripe sjangsen.

Forlbig ser bloggen nesten identisk ut som den jeg har her. Det er mye sette seg inn i nr man m lage alt selv. Jeg valgte den enkle versjonen inntil videre.

Nr jeg har ftt opp lesertallet litt, slik at google lettere finner meg p skermotoren vil det skje store forandringer p bloggen. Fr jeg 200 likes p hagebloggereN sin facebook side s spanderer jeg p meg proff avis lignende side. Hvis det tar for lang tid s gjr jeg det nr jeg passerer 500 lesere om dagen.

Den som intet vger, kan heller ikke vinne.

Dagens innlegg er bilder fra terrassen by night. http://hagebloggeren.no/2013/10/02/hagen-min-by-night/

Hper at du nsker meg lykke til.


Stor klem fra

Elisabeth



Japan hagen er ett syn n p hsten

Denne helgen her hageinteresserte i Hordaland samles. Vi i Hageselskapet har ett felles nske om bli enda mer synlig og spre hagegleden ut til enda flere. Hagelag fra hele Hordaland var representert.denne helgen. Etter to dager med idemyldring og litt faglig pfyll avsluttet vi helgen med en utflukt til Japan hagen p Milde.



Det var en fantastisk flott omvisning vi fikk. Jeg m si at jeg var litt stolt av vise frem en slik utskt hage for dette var nydelig.

P besk hos Nelson Garden

Beklager at jeg har vrt fravrende noen dager, men det har vrt mye gjre. Vi i Fana har arrangert ett fantastisk bra murerkurs hvor vi lrte lage steinbord og mure en mur.
n denne helgen skal fylkeslaget arrangere ide og planleggingsmte for alle hagelagene i Hordaland. Det er frste gang jeg er med arrangere dette, og jeg gleder meg stort.
Jeg har en stor overtakelse til de andre som de kommer til bli glad for. Jeg har nemlig kontaktet Nelson Garden for sprre om de ville sponse oss med noen av deres produkter. Jeg fikk en kasse gjdsel,ca 40 hansker og tre poser med vrlker. ) Jeg beklager at jeg ikke har mer sa han. Beklager??? Jeg holder jo p miste bakkekontakten her jeg str, var min tilbakemelding. nsker dere alle en hjertelig god helg.
Vi blogges.
Klem fra Elisabeth

Videoblogg om hvordan jeg bekjemper brunsneglene.

Frosten som var i vinter tok knekken p mange brunsnegler, s n har vi en unik mulighet for begrense omfanget.Flere kommuner og hagelag over hele landet har i r tilbudt sneglegift til redusert pris. Jeg har gjort en rekke tiltak for bekjempe brunsneglen i r, og det ser ut til ha hjulpet.

Nye snegler klekkes n.

P sensommeren legger Iberiasneglene eggene sine, og de har klekkes n i disse dager. Gjr vi de rette tiltakene n, vil vi g en bedre vr i mte.

Iberiasneglen har lagt eggene under frukttrrne.
Sneglene elsker nedfallsfrukt. Nr jeg plukker nedfallsfrukt finner jeg som oftes en eller flere nyklekkede snegler p eplene. Iberiasneglen er gjerne ikke s dum som vi tror, for den legger tydeligvis eggene sine under frukttrrne. De blir klekket rett ved matfatet.
Det er derfor viktig fjerne all annen nedfallsfrukt. Slik at de kun har ett sted forsyne seg, nemlig der giften er. Hvis du ikke er tilhenger av gift, s er det likevel lurt legge ut te slik at du lettere fr ye p de. Du kan plukke de for s ta livet av de p den mten du selv mtte nske.

Legger ut te for sneglene.
Da jeg begynte legge ut te for sneglene lo folk litt av meg. De syntes det var merkelig at jeg ville tiltrekke meg sneglene. Sneglene er der uansett og det er jo selvflgelig lettere bli kvitt de ved samle de for s destruere de. Istedenfor g rundt i hagen hver kveld p sneglejakt, legger jeg litt litt frukt og gift der hvor de ferdes. Finner jeg en snegl, s klipper jeg den, og tar gift p den ogs.

video:20130922 10


{tvideo om sneglebekjempelse}

Hns med villa og utsikt.

I dag tok jeg turen ut til min kusine Bente og mannen hennes Helge. De bor ganske landlig til i Arna. I mange r har hun nsket seg hns, men n i vr fikk hun sine frste. Hun begynte med noen f, men det ble fort ganske mange.

Som du ser p det bilde til hyre var hnsehuset lite i vr, men det gikk ikke mange ukene fr det ble oppfrt en herskapsbolig ved siden av.



Snakk om snobbete rasehns med villa og utsikt. Med s stor plass, s var det plass til enda flere kyllinger. Da var det bare til kjpe seg en rugemaskin for f avlet de opp selv.


I gr kom de frste "hjemmerugde" kyllingene. De er utrolig skjnne nr de er s sm.

Hadde jeg ikke vrt borte hele sommeren s hadde jeg nsket meg ett par til julegave.

Tenk s deilig kunne g ut etter ferske egg hver eneste morgen. God gjdsel etterlater de seg ogs.

Inntil videre fr jeg nye meg med deilig omelett nr jeg kommer p besk. Jeg pleier ofte f med meg noen ferske egg hjem ogs.

nsker dere alle en kjempe fin helg.

Hagebloggeres drmmejobb er n utlyst. Se den her.


Det norske hageselskap er en landsomfattende ideell kultur- og miljorganisasjon. Hageselskapet har 24 500 medlemmer og er organisert i 19 fylkesavdelinger, 350 lokallag og med administrasjon i Oslo. Hageselskapet er utgiver av Norsk Hagetidend, Norges eldste og strste hageblad.

Informasjonskonsulent

Arbeidsoppgaver

Det norske hageselskap er en tradisjonsrik organisasjon som er inne i en spennende utviklingsfase. kt interesse for grnne gleder og verdier gir oss mange nye muligheter og utfordringer. Stillingen som informasjonskonsulent skal gi viktige bidrag til kt medlemstilfredshet, utvikle og styrke organisasjonens samfunnsinnsats og omdmme.

Informasjonskonsulenten skal delta i planlegging og gjennomfring av ulike kommunikasjonsoppgaver:

Produsere, tilrettelegge og publisere informasjon p vre ulike digitale plattformer.
Oppgaver knyttet til bladproduksjonen
Tilrettelegge og flge opp aktiviteter i sosiale medier
Mediekontakt/-overvkning
Administrator for nett-forum
Rdgi og bist organisasjonen i kommunikasjonssprsml
Produksjon av informasjons- og markedsfringsmateriell for nett og som trykksaker
Bidra i planlegging og gjennomfring av messer, kampanjer og arrangementer.

nskede kvalifikasjoner

Relevant hyere utdanning - erfaring fra kommunikasjonsarbeid.
Kunnskap om bruk av publiseringsverkty, bildebehandling og enklere design.
Interesse for enkel videoproduksjon
Bruk av nyhetsbrev og sosiale medier i profesjonell sammenheng
Kjennskap til blad-/trykksakproduksjon
God skriftlig fremstillingsevne
Interesse for det grntfaglige omrdet

Personlige egenskaper

Initiativrik, lrevillig med gjennomfringsevne.
Ansvarsfull og strukturert
Positiv og med gode samarbeidsevner

Vi tilbyr

Spennende, varierte arbeidsoppgaver i et inspirerende, hyggelig og grnt milj.
Lnn etter avtale
Medlemskap i Statens Pensjonskasse
Garasjeplass og egendyrkede grnnsaker til lunsjen i hysesong
Nkkelord
hage, kommunikasjon, organisasjonsliv, hjemmesider, media
Kategori 1
Media / Informasjon / PR
Kommunikasjonsrdgivning
Kategori 2
Interesseorganisasjoner
Ideelle organisasjoner

Kort om stillingen

Firma
Det norske hageselskap
Sted
Sandstuveien 60A
1184 Oslo
Nettside
Trykk her
Nettverk
Tittel
Informasjonskonsulent
Tiltredelse
Snarest
Lnn
Lnn etter avtale
Sektor
Privat
Varighet
Fast

Sk p stillingen

Frist
30.09.2013
Sknad merkes
"Informasjonskonsulent"

Sprsml om stillingen?

Tonje Waaktaar Gamst

kommunikasjonssjef / redaktr

Telefon
958 79 522
E-post
Send e-post

nsker kun kontakt med skere til stillingen




Kvitrogn fra Kina plantes lett fra fr.

Jeg som er litt mer hageinteressert enn gjennomsnittet er alltid p jakt etter det lille ekstra som setter det spesielle srpreget i hagen. Det er alltid kjekt med planter og trr som ikke naboen har. I siste utgave av Norsk hagetidend stod det noe som fanget mitt ye og pirret min nyskjerrighet, nemlig en artikkel om Kvitrogn. Den er fra Kina og kan passe perfekt i min Japanhage. Det begynner fylles opp med blomster og trr der, men det er sikkert akkurat plass til en til.

Sommerblomstene vil ikke bukke for hsten, men det vil ikke vi heller.

I gr var det litt schizofrent vr ,og i avisen stod det at hstvret var p vei innover byn. Vi var derfor ndt til nyte de siste solstrlene s godt s vi kunne.

Min snn Marcel og Charlie som er en kamerat fra klassen ble hentet kl 13. Marcel elsker vre p hytten. Han valgte bort lekeland p bursdagen sin mot ha det p hytten. Charlie kunne ikke bli med da, s derfor fikk han vre medi gr.



Det var frste gang Charlie rodde, men han fikk fort teken p det.



Nr barna fr bestemme hva de vil grille, s velger de alltid plser. S det fikk de, og vi laget biff.

.En hageblogger klarer ikke g forbi blomstene uten ta bilder.

Petuniaen er alltid like trofast nr det kommer til blomstringen. Like vakker hver r, syntes jeg iallefall. De stortrives i melkespannet.

Noen blomster fra sommereng frposen str fremdeles i blomst.

Rhododendronen har kommet i blomst atter en gang. Det har blitt slik n at de ofte blomstrer to ganger rlig.

Erteblomstene er n ett syn. De ble angrepet av larver og ble nesten oppspist p en ukes tid. Jeg eksprementerte med lage en blanding av zalo, rdsprit og vann. Det tok knekken p alle, men blomsten ble satt kraftig tilbake. den kom seg igjen etter 2-3 uker.

Georginer var bestemoren min sin ynglingsblomst. De hrer sommeren til, og jeg tenker p henne hvert r nr jeg planter de ned.



Her er det mange tomater som fremdeles er grnne. Jeg knep bort alle blomstene p den slik at den bruker all enerigien til lage store tomater. Gjr man ikke det s blir det bare mange sm som aldri modner.



Det var deilig med en liten tur i dag. Kjenne sjluften og grille p kaien. Vi m jo tviholde p sommeren s lenge vi kan. I dag ser det desverre ut til at det er over.

nsker dere alle en fin onsdag.

I dag kom medlemslandet ut.

I dag kom artikkelen i Vestbo som jeg har ventet p. Det er alltid litt spennende se det p trykk. For

deg som ikke vet hva dette dreier seg om, s var jeg med som dommer i Vestlandske boligbyggelag sin rlige utenomhuskonkuransse.

Artikkelen ble veldig veldig bra, og bildene som ble brukt likte jeg veldig godt. Det er Magne, Vestbo sin jurist som skrev artikkelen

Takk til Vestbo og Hageselskapet som viste meg denne tilliten som dommer i denne konkurransen. Det er noe av det gyeste jeg har gjort i hagesammenheng.

Hageselskapet ruler!

Denne helgen har jeg tilbrakt i Oslo sammen med Det norske hageselskap. Fylkedsledere fra 19 av Norges fylker var respesentert. Jeg er ikke fylkedsleder, men var s heldig f lov til til representere Hordaland. Jeg m jo si at jeg var stolt over denne tillitten av styret.

Her mtte jeg mange kjente mennesker som har vrt pofilert i media i hagesammenheng. Det er ikke rart at meida sker etter sine folk gjennom hageselskapet, for det er virkelig her kunnskapen er.

Jeg ble godt kjent med Henriette som var noen r yngre enn meg. Hun representerte Sr- Trndelag. Hun er utdannet biolog. og sa det s enkelt da hun ringte venninnen sin: "Hadde ikke trodd det, men Hagelaget ruler alts."

Hva er Det norske hageselskap?

Jeg har ftt mange sprsml om hva hageselskapet er, s n vil jeg forklare det til deg.

Norges ledende hageblad heter Hagetidend. Dette kan du abonere p eller kjpe det hos Narvesen. Det er mange fordeler ved abonere p bladet. I denne helgen har vi hatt stort fokus p finne enda flere medlemsfordeler.

Nr du har meldt deg inn som abonent er du automatisk medlem i et hagelag i ditt nromrde. Bladet kommer ut 11 ganger i ret, og i hver utgave er det en oppdatert liste over hvilke aktiviteter som er i ditt nromrde.

Alle er velkommen. Mange som jeg treffer har ofte en formening om at det bare er gamle mennesker p disse mtene, men det er ikke helt riktig. Den siste statistikken vr viser at fleste medlemmene vre er mellom 40-45 r. Noen yngre og en del eldre. Jeg syntes det er fantastisk tilbringe tid sammen med de eldre for de har s utrolig stor kunnskap og de elsker dele rd og tips. Det er ganske mange lure rd og tips som gr i glemmeboken hvis ikke noen frer dette videre.

Har du lyst til bli med p ett hagelagsmte s er alle nye fjes hjertelig velkommen enten som medlemmer eller ikke.

Temaer som blir tatt opp i Hageselskapet.

  • Foredrag med interessange foredragsholdere. Mange av vre medlemmer i Fana har etterspurt kunnskap i muring. Det har vi imtekommet og arrangerer derfor ett intensivt murerkurs for bed og mur neste tirsdag.
  • Frbytte om hsten er ogs veldig populrt og mange av landes hagelag har dette p programmet.
  • Planteloppemarked har jeg skrevet om mange ganger tidligere, men det er alle hagelags store og gyeste dag. Mange gartnere og privatpersoner donerer fine planter (hovedsaklig stauder) til loppemarkedene. Her kan man f store fine stauder til en spottpris av det som hagesentrene selger de for.
  • Flaggskipet til Hageselskapet har blitt 1000 pne hager. Det arrangeres en felles hagedag over hele landet den 10. august. Mange melder seg p dette arrangementet og fr da besk av hageinteresserte. Dette er en utrolig hyggelig begiventhet og man knytter ofte bnd med andre hageinteresserte.
  • Noen av lagene har felles dugnader med godt samhold og mye hygge.
  • Felles turer i inn og utland hvor man ofte kombinerer hagevandring med ett besk p unike gartnerier.

Livet mitt forandret seg etter at jeg meldte meg inn i Hageselskapet.

Det er en del som begynte flire da jeg begynte g p hagemter. Har du virkelig byttet ut de hyhelte skoene med stvler, og champange glasset med hagespader? Det hadde vi aldri trodd om deg Elisabeth, sier de. Jeg vet at de i begynnelsen syntes at det virket ganske "kjerringaktig". N derimot er det de som er de frste med trykke liker p alle innleggene mine.

Konklusjonen min er at det er utrolig trendy drive med hagearbeid. Dyrking av egne grnnsaker er mer trendy n enn noen gang tidligere. Det er ikke ene enste jeg mter som ikke sier :" en grnnsaksker, det kunne jeg ogs nsket meg." Alle tror at det er s vanskelig f til og at man trenger stor plass for f det til, men det er ikke tilfelle i det hele tatt. Alle kan f det til uten noe problem.

Da jeg meldte meg inn i Hageselskapet var jeg temmelig grnn. Ikke grnn i den forstansand at jeg hadde grnne fingre, men jeg kunne absolutt ingenting om noe som helst. Jeg tenkte at hvis jeg skulle f litt ut av hagen min var jeg ndt til ske hjelp hos noen som kunne det, og hvor er vel bedre enn ske til enn ett hageselskap?

Jeg husker godt mitt frste mte med dem. Det var p ett planteloppemarked. Jeg stod frst betraktet de p avstand fr jeg tilnrmet meg. Jeg tror at jeg m melde meg inn her hos dere, var det jeg sa. S flott sa de og fortalte hvor neste mte var. Var det s lett tenkte jeg, og gikk fornyd hjem. Blomster glemte jeg helt kjpe den dagen, men jeg flte likevel at jeg hadde ftt med meg noe verdifult hjem.

Venner for livet har jeg ftt. Jeg kan med hnden p hjerte si at jeg aldri har truffet s hyggelige mennesker i hele mitt liv som de jeg har truffet igjennom Hageselskapet. Det er ikke en eneste som er sur og innesluttet. Noen er gjerne litt mer beskjedne enn andre, men alle er pne og hjertelige. De har hjulpet meg, gitt meg kunnskap, selvtillitt og tillitt. Uten dem hadde jeg aldri vrt i den posisjonen som jeg er i dag.

Det som hjertet er fult med renner munnen over med. Jeg flte en utrolig stor trang til formidle om denne fantastiske blomsterverden som jeg hadde kommet inn i. Nesten som en nykristen vil fortelle om kristendommen.

En venninne av meg som selv var blogger hjelp meg med en blogg og nrmest kastet meg ut i det. Det har gtt over all forventning. Etter bare to mneder som amatrblogger fikk jeg mitt frste forsideoppslag p VG. Det handlet om sneglebekjempelse. 2 andre innlegg kom ogs med kort tid etter. Lesertallene fly til vrs og var helt oppe p 11. plass blant alle bloggere i Norge.

Etter ha blogget i 14 mnd ble jeg tilbudt blogge fast for Bergensavisen om alt innefor temaet hage og hus. Det har jeg gjort i halvannet r n, og bare det har vrt ett eventyr i seg selv.

Det viser virkelig at hagestoff er hyaktuelt og at det er veldig mange som er interessert i temaet. Det popper ogs opp flere hagebloggere for hver dag. Det er ogs tydelig bevis p at vi er mer opptatt av hage og at vi vil bli identifisert som hageitusiaster.

Er du en av oss eller har du nske om bli det?

P Hageselskapet sine nettsider (www.hageselskapet.no/) finner du en oversikt over hva som skjer i ditt nrmilj. Du kan ogs melde deg inn der eller p ett hagemte. Har du problemer eller lurer p noe, s vil jeg gledelig hjelpe deg.

Velkommen skal du vre.

Hilsen Elisabeth

Min frste videoblogg handler om hvor lett du kan f rtter p en rhododrendronkvist.

Det sies at folk som leser blogger ikke vil ha for mye tekst. Det har jeg en tendens til gjre, for jeg har s mye p hjertet. Kanskje videoblogging er tingen, for en bergenserinne klarer fint f sagt veldig mye p meget kort tid.

video:img1433


Normalt sett er august en idiell mned for sette rhododendronkrister i jorden for roting. Grunnet varmen og den trre luften har jeg utsatt det til n i september.

Jeg er veldig spent p hva du syntes om videoblogging om slike temaer.

Les ogs om hvordan du f rtter p en avskret rose. http://hageoghus.blogg.no/1353064266_gi_nytt_liv_til_roseb.html

Klem fra Elisabeth

Fjerne jorbrplantene fra moren.

Jeg kjpte nye jorbrplanter i fjor p planteloppemarkedet vrt. I r har de virkelig vokst. Gjerne ikke rart det for de har ftt bde godt med kompost jord og litt hnsemkk. Det ble litt for sterkt for noen av plantene, men pingle jordbr trenger vi ikke. I dag har jeg delt de fra morplanten.

De m deles for ellers "stjeler" de kraften fra morplanten. Jeg fr nok en del planter til overs ogs, men de kan jeg donere til planteloppemarkedet vrt i Fana til vren.


Denne planten virkelig spredd seg, og gir mange nye og deilige jordbrplanter.

Jeg kuttet navlestrengen til den lille nye jordbrplanten, Dyttet den dodt ned i plantehullet og la en liten stein opp for holde den nede. Jordbrene er best det andre ret. Proffene bytter plantene ut jevnlig. Ikke rart at de kan det nr de formerer seg s utrolig fort som dette her.

Klem fra Elisabeth

P grdsbesk i dag.

I dag har jeg vrt en tur p grdsbesk til Gerd. Jeg traff henne ved en tilfeldighet i vr da min snn og meg gikk p tur. Det viste seg at vi var i familie. Etter det har jeg vrt p besk meg jevne mellomrom.

Her er en del av kjkkenhagen hennes. Her har hun poteter, purre, lk gulrtter, klrot og jordbr.

P grden har hun sauer, griser og hns.

Etter noen kopper med kaffe og hjemmebakte kjeks gikk ut ut i keren for dra opp noen friske deilige grnnsaker til meg. Jeg fikk med meg purre,gul lk og gulrtter. Det luktet kjempegodt i bilen av de ferske grnnsakene.

Med slike ferske kologiske grnnsaker med hjem var jeg ndt til lage en sunn middag. Det ble hjemmelaget fiskesuppe og nybakt tomat brd til.



nsker deg en fin kveld.

Klem fra meg.

Vakrere beplantning skal man lete lenge etter.

Det er deilig av og til vre turist i egen by. Ta ett friminutt fra dagens mas og jag. G gjennom byen og trekke til deg alle de inntrykkene som mtte komme. Spasere over torget og inn imellom bryggens trange smau. Ta en tur innom suvenir- og kunstner butikkene og virkelig se Bergens gjennom turistenes yne. Nr jeg gjr det, da kjenner jeg at jeg elsker Bergen by.
P en finvrs dag er det ingen by som er vakrere enn Bergen, men byen har ogs sin sjarm nr det det blser slik at paraplyene vrenger seg.

Bergen ble nylig kret til en av verdens peneste byer. Dette er vi Bergensere er veldig stolt av. Vi slr oss gjerne p brystet og sier: Selvflgelig er Bergens verdens vakreste by. Vi har jo Bryggen, Fisketorget, Flyen, Ulrikken og sist men ikke minst Akvariet s det e ikkje rart at vi tok seieren hem!

Vi har alle disse fine attraksjonene, men det som virkelig setter prikken over i-en i denne byen er beplantningen.
Bergen kommune og Grnn Etat har forsttt at det lnner seg besmykke byen med blomster. Det som det koster fr vi igjen i form av egen trivsel. God omtale fra turister, og som vil igjen vil fre til kt turisme.
Grnn Etat gjr en fantastisk jobb nr det kommer til beplantningen i sentrum. Uansett nr p dagen du gr fra Festplassen er det en eller flere fotolinser som hovedsaklig er rettet mot blomsterpaviljongen og beplantningen utenfor Hotel Norge.

Det er ikke rart, for vakkert det vakrere beplantning skal man lete lenge etter. Det er et som et fyrverkeri av blomster. Spennende, elegant og kunstneristisk.















Min snn har blitt en skikkelig linselus som hopper og spretter foran kamera.

Disse rosene er ikke bare en fryd for yet, de dufter ogs helt fantastisk.






Hagedesignerne og gartnerne som jobber i Grnn Etat fortjener en stor takk for at vi Bergen fikk betegnesen som en av verdens vakreste byer.
Det ligger mye jobb og planlegging bak hvert eneste bed. S neste gang du gr forbi en av kommunens gartnere kan du gjerne mte blikket deres og takke de for den fantastisk flotte jobben de gjr for vr by. Det fortjener de.

elisabeth Ur



P jakt etter kantareller.

I dag er det soppens dag og soppforeningen hadde sitt rlige arrangement p Arboretet. Det var mange som trosset regnvret og mtte opp ved Blondehuset.

Fr turen gikk ut i de dype skoger var det informasjon om de forskjellige sopptypene. For slike som meg som kun plukker sopp en gang om ret er denne informasjonen om hva man kan plukke og ikke veldig viktig.

Hvor trives kantarellene?

Drmmen er komme til ett omrde som er fult av kantareller og fylle kurven helt til randen p ett blunk. Det er om gjre finne det stedet som ingen andre har tenkt p fr deg. Jeg spurte Bjrn som er ansatt p Arboretet om han kunne viske meg noen tips i ret om hvor kantarellene trives aller best. Det var desverre ikke noe fasit svar p det. Rdet var g mellom gran og furu skog. Soppene trives ofte der som rttene ligger opp bakken.

I

Det var mange tyskere der ogs som viste stor interesse for sopp.

Arrangrene har gjort en god jobb i forkant med plukke bortimot alle sopptypene som er oppdrive her til lands. Det er beundringsverdig at alle soppene er ferske.



Etter man hadde plukket soppen kunne man kontrollere de her i teltene hos soppkontrollrene. Det var ogs mulighet for kjpe en kopp hjemmelaget soppsuppe eller kaffe.Det var deilig etter en fuktig sopptur.

Denne hyggelige kvinnen kom seg fin gjennom soppkontrollen uten en eneste tvilsom sopp i kurven.

.

Det som er viktig nr man plukker sopp er at man ikke br blande dem hvis ikke man er 100% sikker p at de er spiselige.

Min egen kurv kom det bare noe f stiensopper i. Jeg klarte ikke bye meg for plukking. Jeg tok meg heller en rusle tur. Det er temmelig magisk g innimellom store trr. Se de moselagte trrne og trekke inn den friske deilige lukten av skog. Det blir s forsterket nr det regner.

Jeg m nok ta med meg kameraet en dag inn i de mrke skoger for ta noen bedre bilder.

N er det p tide planlegge neste vr.

N er det desverre snart slutt p blomstringen for i r.

Det gjr meg litt trist, men hsten er ogs vakker. Bladverket p trrne gr n fra grnt til orannge og rdt. Nr da solen skinner p bladene kan det nesten se ut som skogen str i flammer.

Hsten er ikke bare vakre fargen, men innhsting av deilige frukter hrer ogs med. Selv er jeg s heldig ha bde epler, prer, plommer og bjrnebr som snart er klare til innhstning.

Har du frukt som ikke blir plukket?
Det er desverre mange som har frukttrr i hagene sine som ikke blir hstet. De faller ofte ned og blir liggende der til fortnelse. Dett tiltrekker bde brunsnegler og mus.
Jeg vil oppfordre dere til ta kontakt med en skole eller barnehage i nromrde, slik at de kan f gleden av det.
P facebook finnes det en side som heter hageslang. Der setter de personer som nsker plukke frukt sammen med folk som trenger hjelp til innhsting.
Da min snn gikk i barnehagen inviterte jeg de til innhstning hvert r. Det var hstens hydepunkt for dem. Noen av barna var overasket over at prer vokste p trr. Det sier litt om at tidene har forandret seg. Barna tror at alt kommer fra butikken og at penger kommer ut av ett hull i veggen. Ved dele litt p naturens goder, kan du bidra med gi dem lrdom og gode barndomsminner.

Tenk neste sesongs beplantning allerede n
Vrlkene har allerede kommet i butikkene. Det kan vre lurt handle lker s fort de har ankommet, og grunnen til det vil jeg fortelle deg.

  • Lker er ferskvare og kvalitetet blir drligere jo lengre de trker. De vil ogs gjerne dele seg, noe som ikke gir det beste resultatet.
  • Store lker gir de beste blomstene. Det er stor forskjell p kvaliteten mellom plantesentrene. Noen produserer sine egne lker og de kan ofte vre mindre og har en drligere kvalitet.

Rd om hvordan du skal plante lkene.
Ingen blomster liker st med "beina i vann" og det samme gjelder lker. For mye fuktighet rundt lken vil fre til at den rtner mye fortere.

Tar du derimot en hndfull med grus i plantehullet fr jord og lken settes ned vil lken vare mye lengre. Dette er ekstra lurt gjre hvis du ikke liker ta opp lker hvert r etter avblomstring.

Plukk fr n , s sparer du penger Jeg syntes det er litt ekstra stas med planter som er dyrket frem selv. Aller kjekkest er det nr du er p "frslang".
I r har jeg vrt ekstra flink samle fr. Jeg har vrt i botaniske hager bde p st og vestlandet. Der jeg har truffet p gartnere har jeg spurt om f med meg noen, og de svarer alltid ja.

Frene br vre modne for at det skal bli vellykket.
Noen frkapsler pner seg nr de er modne. Andre kan du riste p, nr du kjenner at det ?rasler? inni de, s er de modne.
La frene trke fr du pakker de bort. Jeg putter de i kaffefilter poser, etter en ukes tid teiper jeg de igjen, skriver navn eller beskrivelse p hvordan planten ser ut (hyde og farge) og legger de i en boks.
Staude fr trenger ofte en frostnatt eller to for spire. Det kommer jeg tilbake til nr tiden er moden for det.

elisabeth Ur

Kortreist brokkoli er definitivt best.

Kortreist mat er tingen. Denne brokkolinien har bare reist 10 meter fra keren og rett i pannen. Stort sett s tar jeg og knasker p den r, Det er stor forskjell p brokkolityper og denne er veldig rik p vitaminer. I gr kom en venninne innom p lunsj og hun hadde aldri smakt en s god brokkoli.

I

N var det like fr den kom i blomst, s da mtte jeg hste store deler av den.

Det kommer frem nye buketter hele tiden. Brokkoli har blitt min greie dyrke. Jeg m ha noe enklet for jeg er bortreist hele sommeren. Disse klarer seg selv takket vre store selv-vanningsystemet Bergen er utstyrt med. Noen fordeler m det jo ogs vre ved bo i regn byen Bergen

Vi spiser veldig mye brokkoli, ikke bare for at det er sunt, men det er ogs kjempe godt. Da snnen min var liten var jeg veldig opptatt av at han skulle like brokkoli og gulrtter. Jeg vet av erfaring at brokkoli er en grnnsak som barn ofte velger ikke like, s derfor ble fokuset stort p akkurat denne grnnsaken.

keren ble fylt med grnnsaker som jeg ville at han skulle f ett forhold til. Alt spiser han, untatt poteter. Vi kalte potetene opp etter han, Marcel poteter, men det hjalp ikke. Alt det andre var en suksess, og det er vi kjempe glad for.

Klem fra Elisabeth

Les mer i arkivet Oktober 2015 Mars 2015 Desember 2014
hageoghus

hageoghus

47, Bergen

Jeg er det man kan kalle en virkelig hage elsker. Jeg skriver om hage i Bergensavisen, er fylkesleder for Hageselskapet Hordaland, og sekretr i mitt lokal lag Fana. Jeg jobber ogs litt som gartner og hageplanlegger. Jeg lager hageplaner i bde 2D og 3D til kundene. Ellers blogger jeg under navnet HagebloggereN.no og Hageoghus.origo.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits