Fra en liten potte til en større.
Små stilker er som nyfødte barn, så du må være veldig forsiktig for å ikke ødelegge de ved omplanting. Ikke dra dem opp med stilken, men del opp jorden og ta i røttene. De er mye sterkere enn stilken.
Jeg leste i et hageblad for noen år siden at man kan feste sølvfolie på bakerste del av blomsterpotten for at sol lysset skal reflekteres tilbake til planten for så å gjøre dem sterkere. Jeg prøvde det , men og blomstene kom seg fort de. Minner meg om på 80 tallet hvor normenn satt i fjellheimene meg sølvpapir under haken.
Det var nok noen av venninnene mine som trodde at det hadde tørnet litt for meg. Hele stuen full av plastkasse fulle av blomster med sølvfolie rundt. Nå har jeg satt de i andre etc. Der har jeg seks takvinduer så der trives de godt.
Tomatplanter:
Det er ikke lett å vite hvilke tomat frø man skal velge for utvalget har blitt så utrolig stort. Da vil jeg gi deg et lite tips og det er at du kan smake deg frem. Kjøp forskjellige tomater i butikken og se hvilken du liker best. Ta frøene ut, tørk dem på et tørkepapir eller i en filterpose som jeg bruker. Det er veldig viktig at de tørker godt ut for ellers råner de når de kommer i jorden.
På bilde under har jeg plantet frø fra fjorårets tomater. Tomater trenger god jord og litt romslig plass for å få en tykk stammme.
Jeg var så heldig og komme over noen geniale blomsterpotter på Living i høst. Det som er så fint er at du kan skrive på med kritt hva du har plantet. De gamle hermetikk boksene fungerer også som blomsterpotter. Jeg elsker å finne gi gamle ting ett nytt liv, og så elsker jeg metall locken.
Bytt en grønnsaksplante med en venn:
Jeg har sådd tomater i mange år. Da vi bodde i leilighet sådde jeg dem i krukker som jeg hadde på verandaen.. Som regel får man frem litt for mange planter når man sår, så en ide er å ha en bytteklubb med dine venner. Jeg har et par venninner som jeg har byttet grønnsaksplanter med i årevis. Det er en veldig grei måte å gjøre det på. Litt konkuranse om å få den størst avling blir det jo også.
Chilli:
Er en eksotisk og veldig lett grønnsak å drive frem. Chilliplanten kan være flerårig hvis du setter den kaldt (ikke minusgrader) og la den få hvile gjennom vinteren.
Husk å vask hendene godt etter at du har fjernet frøene. Jeg var så uheldig å komme borti nesen da jeg nøs forrige gang og det kan jeg love det svidde.
Melon:
Jeg kjøpte melonfrø for to år siden, men fikk de ikke frem. I fjor tørket jeg mine egne, og det gikk bra i den forstand at den er over 2 meter og står i stuen min nå. Den kom i blomst, men jeg fikk ikke frukt på den.
Når slike planter står i blomst skal man helst sette dem ut slik at vinden får gjordt jobben med bestøving. Men hvis du har de inne så kan man bruke en pensel og børste forsiktig på blomstene. Jeg fylte lungene og blåste samtidig som jeg prøvde å bestøve den med fingrene, men det var ikke bra nok. For at den skal bli stor og sterk nok til å holde melonene kan den ikke ha mer enn to grener. Knip bort resten.
Oppbevaring av frø:
Jeg tar vare på de reagensrørene som vaniljestengene ligger i for de er perfekt til oppveraring av frø. Det er viktig at de er helt tørre for ellers mygler de. Holbarheten på frøposene du får kjøpt er som regel langt utover utløpsdatoen. Så bare ekstra mange frø så kommer det noen opp. I fjor sådde jeg Targets som var gått 6 år over dato. Fikk frem ca 20% av pakken. Du kan også fryse frøene hvis du vil være på den sikre siden.
Inkluder barna.
Barn elsker å utforske, mestre og lære nye ting så ta den med på hele plante epoken. De trenger å lære at frukt og grønt ikke blir til i butikken.
To år på rad har barnehagen til min sønn fått være med på innhøstingen av epler, pærer og gulrøtter. Det var mange av den som var helt overgitt over at pærer vokste på trær. Det var en utrolig stor glede for meg å se gleden i øynene deres da de fikk være med på dette. Så i fjor fikk de også bli med å så gulrøtter. De undret seg over at ett lite frø skulle bli til en stor gulrot. Ventetiden var lang for de, men gleden desto større da innhøstningsdagen var der.
Norsk genressurssenter kan hjelpe deg med å gamle unike frøsorter.
Visste du at det finnes et frøbank som fryser ned alle faretruende frukt , grønnsaks og tresorter her til lands? Den ligger på Svalbard og ikke nok med det, det er europas største. Svalbard Globale frøhvelv som nå er etablert i permafrosten inne i fjellene på Svalbard er konstruert for oppbevaring sikkerhetsduplikater av frø fra frøsamlinger over hele verden. Mange av disse samlingene finnes i utviklingsland. Dersom frø går tapt, for eksempel som følge av naturkatastrofer, krig eller simpelthen ressursmangel, vil frøsamlingene reetableres med frø fra Svalbard. Jeg har vært på foredrag om plantearven ved Åsmund Åsdalom hvor han har fortalt om dette temaet.
Norsk genressurssenter kan hjelpe deg hvis epletreet du var så glad i ble tatt av stormen. Du sender da en podekvist dit. De poder den for deg og sender den i retur. Genressurssenteret er åpen for alle og hvis du feks har lyst til å dyrke frem poteter eller de gode deilige kirsebærne som bestemor hadde på landet, så hjelper deg deg med glede til dette.
Stauder( flerårige blomster) trenger som alle andre frø å ha det varmt for å starte spiringen. Jeg pleier å sette de på badegulvet til spiringen har startet. Deretter vil så ha det svalt og lyst for å bli kraftige.
Ettårige blomster og grønnsaksfrø ønsker å ha det godt og varmt hele tiden, men kan bli tynne og pinglete hvis de ikke får nok lys. Jeg leste i en hagebok at man kan gjøre med de slik som vi gjorde på 80 tallet når vi skulle kapre de ekstra solstrålene, nemlig sølvfolie rundt for å holde på varmen og reflektere sollyset.
Valg av jord ved planting: Hvilken jord er det lurt å velge når vi skal plante i krukker og kasser? Ikke kjøp den billigste jorden du kommer over. Flere hageblader anbefaler Bo Grønts plantejord som har kommet best ut i test år etter år.
Felleskjøpet er også kjent for god jord og bark. I år har de kommet med en helt ny type jord som heter Bare jord, det er ren kompostjord og det liker både blomster og grønnsaker. Hemmeligheten deres er at du skal tilsette joden en enstra pose gjødsel blandingen som passer ditt spesielle behov. Det finnes for grønnsaker og forskjellige blomster og trær. En pose tilsettning til en 80 liters sekk jord.
Du kan bruke billig jord også, men da anbefaler jeg deg til å tilsette litt sand eller grus i den så blir den luftigere. Sanden gjør jorden luftigere og grusen liker røttene å tvinne seg rundt.
Gjødsel: Det er veldig viktig at du ikke gjødsler de nysådde plantene for tidllig. Gjødsel kan være sterkt for frø og planter og det kan brenne røttene hvis du gjødsler før de har blitt hardføre. Den feilen har jeg gjordt mange ganger.